Hva skal brandet hete?

En ting er å finne et navn til et barn, men hvordan i alle dager gir man navn til en merkevare? Bli med på en personlig reise gjennom en navneprosess og dens mange faser.

Det startet bra, men det blir en lang og kronglete vei. Så mye vet vi allerede nå. Enkel og god input fra kunde. De ønsker seg simpelthen et catchy navn som funker globalt. Et navn som både beskriver produktet, bedriften og har noe menneskelig ved seg. Kanskje det også kan bli et begrep? Litt som Google, liksom. Vi får se. Ikke for tech, selv om det de driver med i aller høyeste grad er tech. Og så må det være positivt ladet, da. På en eller annen måte.

Vi håper dere er gode på dette, sier de.
Det gjør vi også, svarer vi.
Så ler vi. Håndhilser.
Avtaler å avtales nærmere når vi skal møtes igjen.
Vinker.

video-image

Dag 2.

Hjernen knitrer. Det er så mange ord å tenke på. Øynene løper løpsk. Leser skilt, etiketter og korte og lange tekster. Det går i fag & poesi, men ingenting gir mening. Vi sjekker ut konkurrenter. Jobber metodisk og ikke-metodisk. Jeg står lenge foran kaffetrakteren og lurer på hvorfor den fikk nettopp det navnet den fikk. Fyller opp notatbøker, post-it-lapper og word-dokumenter. Det handler om mengde nå, alt kan være noe. Lurer på hvorfor noe fikk nettopp det navnet det fikk. Lurer på om jeg hadde likt navne Nike, hvis det ikke eksisterte fra før. Aner ikke. Løper videre.

Dag 3

Akronymer, synonymer, antonymer. Skal vi slå sammen gründernes navn. Driste oss til å skrive feil med vilje? Være norske på internasjonale premisser? Gå for dialekt, latinsk, norsk, engelsk, spansk? Esperanto blir for dumt. Alltid. Konnotasjoner og denotasjoner? En kreativ fase starter ofte med forvirring. Med å rote det til. Tvil er en stor del av denne jobben. Det skjerper oss. Og jeg vet at på et eller annet tidspunkt vil jeg synes at alle navnene vi har er håpløse. Ubrukelige. Som også jeg selv vil føle meg en eller annen gang i løpet av disse dagene. Sånn er det alltid. Det er en del av prosessen. Jeg vet at jeg en eller annen gang i løpet av kort ti d vil sjekke Finn.no i smug.  Se etter mulige utveier, men ikke finne dem. Ikke ville ha dem, egentlig.

video-image
video-image

Dag 4.

Jeg later som om jeg hører på musikk, men har ikke lyden på. Lytter til hva alle rundt meg sier. Legger merke til ordvalg og setninger. Kan ikke noen si noe smart snart? Tar en pause fra det hele. Ser en video om en kar som lager ekorn-salat. Gøy.

Selv i lommene ligger det navn. Rablet ned på servietter og på baksiden av kvitteringer. Endelig får også disse flatene en meningsfylt funksjon. Selv når vi jobber med andre ting forfølger de meg, navnene. Nå kommer den søvnløse natten jeg har ventet på.

Dag 5.

Kan det bøyes? For om navnet kan bøyes så er det et verb, og er det et verb kan det bli et begrep. Og vil begrepet gi riktige assosiasjoner? La meg gi et eksempel – på blokka hadde vi navnet Vom. Vi liker det, det har vært en favoritt, men faller gjennom når vi tester det. For hvis noe skal vommes på engelsk, vil man si «vom it». Som igjen høres ut som vomit. Oppkast. Vil vi assosieres med spy? Tvilsomt.

Om å bli et begrep kan vi si dette: Et navn som blir et begrep kan miste sitt særpreg og sin opprinnelige betydning. For eksempel betyr, for mange, å google å simpelthen søke på nettet. Ikke nødvendigvis at man bruker Google. Å vippse kan bety å overføre penger, uavhengig av betalingsløsningen Vipps. En seigmann er en seigmann, potetgull er potetgull. Uansett hvilken pose med snacks man har tatt ned fra hylla. På den andre siden så er det å være et begrep utrolig sterkt, man må bare verne om merkevaren på en annen måte. Ja, vi får nå se hva det blir til.

Dag 6.

Det er rundt 200 navn på veggen. Kvitteringer og løse lapper er kastet.  På tampen av gårsdagen slo tvilen inn for fullt. Derfor jobbes det systematisk nå. Alt er samlet inn. Organisert. Ser på ord. Bestemmer retninger, flytter lapper rundt på veggen. Fjerner ingen navn selv om det frister.

Vi gjør et viktig strategisk valg. Det kan virke tilforlatelig og enkelt, men er en stor beslutning som påvirker alt vi gjør. Siden kunden og produktet er innovativt og representerer noe helt nytt, må også navnet gjenspeile dette ved å være nytt og innovativt.

Det betyr følgende; Bort med greske guder. Bort med mytologiske navn, norrøne ord, norske begreper, gammel-engelsk osv. Det gjør ikke noe. Det er bra. Lar likevel alle navnene henge en dag til. Bare for å være på den usikre siden.

Dag 7.

Pause. Ikke tenk på kunden. Ikke tenk på navn. Gjør andre ting. Ikke tenk på tvilen som gnager.

Dag 8.

Det må nevnes at det har vært helg innimellom. At vi har jobbet med andre ting også. At vi enkelte dager har jobbet hele dager med navnet, andre dager noen minutter. At vi har satt av tid til jobben og det gir resultater. Blant de 200 navnene har vi valgt ut favoritter og sendt tvilen på dør. Hvor den befinner seg nå, vet ingen.

Dag 9.

Det drar seg til. Vi har én helt klar favoritt. Et navn som treffer i forhold til hvem man er, hva man gjør, som kan høres ut som et start-up-selskap, bryter med kategorien og vil funke globalt. Ja, selv humor har navnet. Innovasjon, som selskapet selv. Menneskelig? Ja visst. Vi droppet å gjøre det til et begrep. Det kan ikke være bærende for navnet at det skal bli nettopp det. Ikke denne gangen.

I morgen presenterer vi. Vi finpusser og går gjennom presentasjonen. Vi er nede i en liste på 10. Som igjen ska bli til 1. Den beslutningen tar vi ikke alene, men tas med kunden. Vi skal gi våre beste råd. Vi skal være tydelige på hva vi mener og hvorfor vi bør velger som vi gjør. Ikke skjule noe.

Dag 10.

Presentasjon, dommedag, eksamen. Kall det hva du vil, følelsen er lik uansett. Vi presenterer navnene. Begrunner hvorfor vi har valgt eller ikke bør velge det ene eller andre navnet. Vom er med oss, bare for å dø. Vi diskuterer og fjerner og sitter igjen med 2 favoritter. Ingen trenger å bestemme seg for noe mer i dag, vi har gjort store fremskritt. Vi ber kunden om å tenke og snakke sammen. Vurdere og føle på det.

Det føles godt. Det har vært gøy. Vi tar en kopp kaffe og nyter den.

Dagene derpå.

Dagene går. Vi vender tilbake til normaltilstand, om det finnes noe slikt i en jobb som dette.  Enkelte dager er jeg skråsikker på at de elsker navnet, at vi er genier. Andre dager er tvilen tilbake. Frykten. Skråsikker på at ikke de liker noen av navnene. Tror ikke de liker oss. Er sikker på at de er dypt skuffet over meg.

Den store dagen.

Jeg aner ikke hvilken dag i rekken det er, men navnet er godkjent. Det ble som vi anbefalte. Vi er glade og stolte. Nå begynner neste steg på stigen, visualiseringen, hjemmesiden og alt det kan du se her. Navnet også.

Ta kontakt i dag – vi gleder oss til å høre fra deg.

hei@breakfast.no